Vi vet det egentlig så godt - at det er lurt å trene for å holde oss i form og bevare helsen. Det er en gammel sannhet. For 2400 år siden konstaterte legekunstens far, Hippokrates, at det ikke er nok å spise for å holde mennesket friskt, det må også mosjonere. "Mangel på aktivitet ødelegger ethvert menneskes gode form, mens bevegelse og metodisk fysisk aktivitet bevarer og forbedrer den", skrev Hippokrates. I nyere tid er dette vitenskapelig bevist. Her informerer professor dr. med. Roald Bahr ved Norges Idrettshøyskole om resultatene fra de siste studier som er gjennomført om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse.
Ta en tur
Men først understreker idrettsprofessoren at det slett ikke er snakk om hardtrening for å oppnå en helsegevinst.
- For den som fra før av er inaktiv skal det ikke mere til enn forskjellige former for fysiske aktiviteter omtrent en halv time hver dag. For eksempel rask gange, hardt hagearbeid, sykling eller løp og lek med barna, gjerne i bolker på minst ti minutter, anbefaler Bahr.
Flere store studier bekrefter at det er en gunstig sammenheng mellom fysisk aktivitet og god helse. En norsk undersøkelse blant 1960 middelaldrende menn som ble observert gjennom 16 år, viste at de som var i dårlig form hadde mer enn dobbelt så høy risiko for å dø tidlig enn de som var i god form. Resultatene fra denne studien bekreftet også at risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer er dobbelt så høy hos personer som foretrekker å sitte i sofakroken i stedet for å ta seg en tur.
- En studie fra Cooper-klinikken i Dallas i USA, hvor 25.000 menn og 7.000 kvinner ble fulgt gjennom 25 år, viste at dårlig fysisk form var minst like stor risikofaktor som høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå, overvekt, arv og sigarettrøyking. Dette er tankevekkende, for i folkehelsearbeidet er de sistnevnte risikofaktorene tradisjonelt tillagt langt større vekt enn dårlig fysisk form, påpeker Bahr.
Anbefalinger
Den mest omfattende rapporten om hvor viktig det er for helsen at du mosjonerer, kommer fra den amerikanske helsedirektøren. Konklusjonen er at fysisk aktivitet reduserer risikoen for tidlig død generelt og for hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, tykktarmskreft og diabetes spesielt. Listen over sykdommer som har sammenheng med inaktivitet ville nok blitt enda lengre i dag. F.eks. er det gjort studier i Norge som viser en sammenheng mellom inaktivitet og brystkreft blant kvinner.
- Rapporten fra USA kommer med anbefalinger som nå gjelder for den amerikanske befolkning. Et tilsvarende arbeid blir igangsatt i Norge. Statens ernæringsråd arbeider ikke lenger bare med mat. Ansvarsområdet er utvidet til å omfatte fysisk aktivitet, og navnet er endret til Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. I regi av dette rådet vil det bli etablert en faglig sterkt sammensatt gruppe som får som mandat å komme med anbefalinger for den norske befolkning, tilsvarende det som foreligger i USA, sier professoren. Han anslår at det tar et års tid før de norske anbefalingene er klare.
Lettere i Norge
Hva du gjør for å få økt fysisk utholdenhet og mer styrke i musklene, er av mindre betydning.
- Viktigst er det at hver enkelt innarbeider fysiske aktiviteter i hverdagen. Det er så mange måter å være i aktivitet på. Jeg vil ikke anbefale en type mosjon fremfor andre. Alle former for fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge sykdom og sikre helsen, understreker Bahr.
Han mener at nordmenn er heldigere stillet på dette området enn amerikanere.
- Vi har andre former for trening i Norge. Heldigvis lever vi i et samfunn som fortsatt er åpent for å drive med fysiske aktiviteter.
Idrettsprofessoren nevner et par eksempler: I USA er det omtrent umulig å velge trappen fremfor heisen, mens det er fullt ut akseptabelt å ta trappen her i landet. I USA er infrastrukturen for dagliglivets oppgaver som transportveier og samferdsel, basert på bilbruk. Amerikanere flest er nødt til å bruke bil til jobb og andre aktiviteter, mens nordmenn gjerne kan sykle eller ta bena fatt. Hvis du går langs veien i USA blir du flere ganger tilbudt skyss, for denne vandringen blir oppfattet som at du har fått motorstopp eller andre problemer med bilen din!
- Her i Norge har vi en idrettsbevegelse og treningssentre som er åpen for alle aldersgrupper. I USA finnes ingen frivillig idrettsbevegelse. Alle idrettsaktiviteter er knyttet til skolene, og de elevene som ikke blir proffe, slutter med idretten. Andre tilbud er helsesentre og private aktører som organiserer mosjonsidretter som golf og lignende. Heldigvis er det enklere å drive med mosjon her i landet.
Men professor Bahr beklager at norsk idrett i liten grad favner de voksne. Likevel er det helsegevinster å hente. Du trenger hverken joggesko eller treningsdress for å holde deg i form. Legg de fysiske aktivitetene inn i dagliglivet ditt. Løp i trappene, gå til jobben og butikken, lek sisten og spark ball med barna. Det er så mye du kan gjøre for å øke din fysiske styrke og utholdenhet.
Mangelsykdom?
Roald Bahr har noen refleksjoner omkring menneskets utviklingshistorie.
- Vi ble skapt som jegere. For to millioner år siden løp de første menneskene nesten nakne på de afrikanske savannene og jaktet på dyr. Genetisk er vi fortsatt utrustet som jegere og samlere. Men vår livsstil har endret seg dramatisk. Bare i løpet av de siste tiår er kravet til fysisk aktivitet sterkt redusert. Tunge arbeidsoppgaver er erstattet av maskiner og folk flest har stillesittende, monotont arbeid. Sammenlignet med for 25 år siden spiser vi nå gjennomsnittlig 250 kcal mindre hver dag. Likevel øker vekten. Ola Nordmann veier over fem kilo mer og Kari har også lagt på seg.
Den eneste forklaringen på at vekten øker selv om vi spiser mindre mat, er at den fysiske aktivitet er drastisk redusert. Vi opplever et økende misforhold mellom gener og livsstil. Det har konsekvenser for vår helse. Jeg vil betegne det som en mangelsykdom at vi ikke bruker kroppen til det den er skapt for, nemlig fysisk aktivitet, fastslår professor dr. med. Roald Bahr. rt. Tunge arbeidsoppgaver er erstattet av maskiner og folk flest har stillesittende, monotont arbeid. Sammenlignet med for 25 år siden spiser vi nå gjennomsnittlig 250 kcal mindre hver dag. Likevel øker vekten. Ola Nordmann veier over fem kilo mer og Kari har også lagt på seg.
Den eneste forklaringen på at vekten øker selv om vi spiser mindre mat, er at den fysiske aktivitet er drastisk redusert. Vi opplever et økende misforhold mellom gener og livsstil. Det har konsekvenser for vår helse. Jeg vil betegne det som en mangelsykdom at vi ikke bruker kroppen til det den er skapt for, nemlig fysisk aktivitet, fastslår professor dr. med. Roald Bahr.
